Blåbær, tyttebær, multer, sopp. Når sommerens late dager tar slutt og hverdagen begynner igjen, da er det tid for å høste av naturens goder. Ta med barna på en spennende jakt etter deres favoritter. Vel hjemme kan du lene deg tilbake og nyte synet av verdens stolteste pode, som har skaffet maten selv. Selvplukket smaker alltid best.

Som Alf Prøysen en gang formidlet så fint, stilles ingen store krav til utstyr om du ønsker å dra på bærtur; om du bruker melkespann eller kaffekopp – eller kanskje til og med et lokk – er det viktigst å tenke over hvor mye du tror du kommer til å plukke. Kan være litt kjedelig å stå midt i tykkeste blåbærlyngen med et lokk å plukke i. Poser, bøtter, anything will do. Hvis du virkelig skal skaffe mat for vinteren kan det være lurt å investere i en bærplukker, men altså intet must.
Hjemme hos oss syltes og saftes det over en lav sko. Råtassen elsker å finne, plukke, koke og sile; av og til så mye at foreldrene må ty til googles hjelp for å se om ønskene lar seg innfri. For eksempel er rognebærgelé og nypesuppe nye i repertoaret dette året, som resultat av podens forslag. MEN: Du må ikke være den fødte husmor for å få glede av naturens spiskammer. Det aller enkleste er å dra ut, lete, plukke, og spise på stedet til tunga er blå og magen stappfull. Et annet alternativ er å ta med bær hjem og fryse det i porsjonsposer. Da kan dere kose dere med ferskrørt blåbærsyltetøy på pannekakene også i februar.



OBS! Det finnes også giftige vekster i norsk natur. Plukk kun det du er helt sikker på; hvis du er i tvil, la det stå. Det finnes mange gode håndbøker for bær og sopp, søk flere kilder for å øke din kunnskap om hva som er spiselig. Vær ekstra varsom med sopp, da noen arter har svært giftige forvekslingsarter. Det aller beste er å ta med gode venner som besitter denne kunnskapen. Det er den korteste veien til suksess, og du får antakelig en ekstra hyggelig tur.
God (høstings)tur!
